Kunnskapgains - 9th edition

Vekas sitat:

“Acute adaptive pain signals threat. Its major purpose, in parallel with the biologically linked emotional reactions like fear and anger, is to motivate and bring about an alteration in our behaviour in order to further our chances of recovery and survival” 

 Louis Gifford

Anbefalte artiklar:

Bulls**t about posture causes pain & suffering

Menneskekroppen er ein svært tilpasningsdyktig organisme. Dette gjer at vi er skapt for å kunne bevege oss med stor frihet & belaste den deretter.

Årsaken bak smerte, og spesielt kroniske smerter er multifaktoriell, dette vil seie at det kan være mange årsaker til opphavet. Din kroppshaldning har truleg lite å gjere med denne smerten.

– Må tørre å slutte med rehabiliteringsøvelser

Det er ikkje alltid anbefalinger kring rehabiliteringsøvelsar er gjort på riktige premisser. Spesielt ikkje når det skaper bevegelsesfrykt & ein følelse av å være avhengig av enkelte øvelsar, klinikere eller manuell behandling for å bli betre.

The Collapse of a $40 Million Nutrition Science Crusade

Gary Taubes lar sine biaser kring emnet overskygger kritisk tenkning. Taubes er kjent for å halde seg til karbohydrat/insulin hypotesen, der hypotesen går ut på at eit høgt karbohydrat inntak vil føre til overvekt på grunn av aukt insulinutskillelse. Insulin er eit hormon som fungerer som ein nøkkel for cellen, der hormonet hjelper til med å lagre karbohydrater, protein og feitt. I tillegg til dette, skrur insulin ned forbrenninga av feitt, noko som gir brensel til karbohydrat/insulin-hypotesen.

Hos friske individ blir insulin kun forhøynet etter eit måltid, sjølv med ein høg-karbo diett. Vidare kan ein syntetisere og lagre feitt gjennom ASP (acylation stimulation protein), dette gjer at insulinnivåene ikkje trengjer å være høge for å lagre feitt. I tillegg til dette, er det i utgangspunktet vanskeleg å gjere «overflødige» karbohydrater om til feitt. Denne prosessen kaller vi De Novo Lipogenesis. Karbohydrater må bli omgjort til feittsyrer fyrst, og deretter bli lagra i feittvevet.
Dette er ein svært energikrevjande prosess i utgangspunktet, og ein kan sjå på studier som er gjort på «overspising» av karbohydrat at DNL skjer i svært liten grad. Feitt gjennom kosten vil fortrinnsvis bli lagra.

Og det viktigaste av alt: Uavhengig av kosttilnærming, grunnprinsippet for vektregulering vil være energibalansen. Forholdet mellom energi inn vs ut. Dette gjer at Taubes sitt karbohydrat-korstog snart er i ferd med å dø ut.

Calorie Deficits #1: Understanding the Nuances of Energy Balance

“what is the best way to lose massive amounts of fat as fast as possible, without compromising gainz?”

Ein veldig god artikkel av Danny Lennon som tar for seg nyansane ved energibalansen

Is adrenal fatigue “real”?

Er det ein «diagnose» som blir ofte brukt i alternative sirkler så er det nettopp «binyretretthet», men er dette noko som er konkret?

Anbefalt forskning:

The association between pain beliefs and pain intensity and/or disability in people with shoulder pain: A systematic review

Smerteforståelse kan spille ein viktig rolle i utvikling av kroniske smerter og evnen til å bli betre.

Støttelitteratur:
Sjølvkatastrofering
Eigen mestringsevne

---

Når du går ned 10 kg, veit du kvar feittet blir av?

Kvar blir feittet av når du går ned i vekt? Blir det omgjort til varme? Blir det omgjort til musklar?
Avføring? Svette?

Dei fleste tar feil kring dette spørsmål.

Anbefalt podcast

Iraki Nutrition podcast: Dr. Carl Juneau: Periodisation for Muscle Hypertrophy

Vekas podcast tar for seg periodisering for muskelvekst. Eit særs viktig poeng frå podcasten, som eg gjerne vil dra fram i lyset, er at styrketrening ikkje trengjer å være så avansert. Om du auker i styrke på ein vekentleg basis, då gjer du noko riktig. Spesielt nybegynnere trengjer ikkje avanserte periodiseringsmodeller for å få progresjon, da periodisering er noko som i grunn er forbeholdt personer som er meir viderekommen i forhold til utvikling av muskelmasse og styrkenivå. Desse individa treng ofte ein meir gjennomtenkt treningsplan for å progressere ytterlegare.