PT THUNEM
Kardio er dårleg for gains. Dette er ikkje uvanleg å høyre. Alt over 4 reps er kardio. Kombinerer du styrke og kondisjon kan du gløyme å bli Arnold og forbli Steve Urkel. Vel, det er ikkje heilt slik. Idrettsutøvere må være allsidig Den moderne idrettsutøveren må ha eit breidt spekter av atletiske kvaliteter som blant anna:
Det å skulle forbedre alle desse eigenskapane samtidig kan være ein oppgåve som kan være svært utfordrende. Dette går under det vi kaller "Concurrent training". "Concurrent training" er trening av ulike eigenskapar over ein periode med trening, innad ein økt eller på same dag. Til tross for dei potensielle additive fordelene ved å kombinere kondisjon og utholdenhetstrening med styrketrening når det kjem til forebygging av sjukdom og atletisk ytelse, kan forskning antyde at denne tilnærminga kan dempe gevinsten i muskelmasse, styrke og kraft samanlikna med å utføre styrketrening aleine. (1) Dette er det vi på fagspråket kaller "interference effect". Interference effect: Når utviklinga av ein kvalitet kan forstyrre utviklinga av ein anna samanlikna med å trene begge kvaliteter isolert fra kvarandre. Hicksonstudien: Banebrytende for sin tid Den fyrste og den desidert mest siterte studien når det kjem til concurrent training og interference effekt er Hickson-studien frå 1980. (2) I denne studien blei forsøkspersonene delt inn i 3 ulike grupper:
Gruppa som kun trente styrke (S) hadde 5 dagar med styrke med fokus på beinstyrke:
Gruppa som kun trente utholdenhet (E) trente 6 dagar:
Gruppa som trente både styrke og kondisjon (S+E):
Resultat: Ingen forandringer i styrke hos personene som kun trente utholdenhet (E). Ikkje spesielt overraskande. Gjennomsnittlig styrke aukte lineært hos gruppen som kune trente styrke (S), same med gruppa som både trente styrke & kondisjon (S+E). Når det er sagt så aukte styrken gjennomsnittlig i 7 veker til det blei eit stopp i utviklinga, og styrken dalte deretter for gruppa som kombinerte (S+E). I studien konkluderte ein med følgende: "The results of this study suggest that there is little or no benefit for endurance athletes to strength train at the same time; and furthermore, it might be deleterious for strength athletes to perform strenuous endurance activities simultaneously"(2). For å være den fyrste og einaste studien på concurrent trening på det tidspunktet og ein viktig ein sådan, så blei det trukket litt for sterke konklusjoner basert på denne 10 veker studien. I ein meta-analyse og systematisk gjennomgang av all litteratur kring styrketrening sine effekter på kondisjon/utholdenhetstrening frå 2016 (3) kan ein vise til forbedring av fleire variabler relatert til nevromuskulær ytelse som maksimal styrke, muskeleffekt, senestivhet og styrkeutvikling som igjen resulterer i bedre løpeøkonomi. Ein kan for eksempel sjå ein signifikant samanheng mellom hoppevne og tiden til å dekke 800, 3000 og 5000 meter hos godt trente løpere. (4) Studiedesignet kunne også ha vore bedre. Eit par viktige spørsmål som ein kan stille seg er:
4 potensielle mekanismarPotensielt 4 mekanismer som kan påvirke den motstridende effekten ved kombinering av styrke og kondisjon:
mTOR: Viktig for muskelvekst Pattedyrmålet for rapamycin (mTOR) signalvei integrerer både intracellulære og ekstracellulære signaler og fungerer som ein sentral regulator for cellemetabolisme, vekst, spredning og overlevelse. (5,6). mTOR regulerer med andre ord muskelvekst og derav også utvikling av styrke. Kondisjontrening aktiverer AMP-aktivert proteinkinase. Dette er eit enzym som aukar oksidering av feitt, opptak av sukker & forbedrer aerob energiproduksjon. (5) Problemet er at AMPK hemmer mTOR, noko som igjen begrenser nydannelse av muskelprotein og muskelvekst. Det gjer at kondisjontrening potensielt kan ha negativ effekt om formålet er å bygge muskler. Når det er sagt, Fyfe & kollegaer konkluderte med at trening av utholdenhet ikkje hadde negativ effekt på mTOR, der ein gjennom molekylære data faktisk såg ein auking av mTOR i enkelte tilfeller. (1) Det gjer at det er truleg kan være andre faktorar som bidrar til interference effekten. Negativ energibalanse & glykogenstatus Ved store treningsmengder kjem stort energiforbruk. Dette er ein vanleg problemstilling hos konkurrerande utøvere i ulike idretter der kravet til inntak av energi er høgt og risken for energi- & næringsbrist er stor. I figuren over (7) kan ein sjå stor forskjell på energiforbruk mellom dei ulike gruppene frå studien til Hickson, der ein kunne sjå ein forskjell kring 4000 kaloriar i totalforbruk vekentleg mellom gruppen som trente styrke & kondisjon og gruppa som kun trente styrke. Antall kalorier blei ikkje kontrollert i denne studien, noko som potensielt har ein viktig innvirkning på resultatet i studien. Eit kaloriunderskot vil påvirke restitusjonskapasiteten, proteinbalansen & status på glykogenlagrene. Der er ein stor sannsynelighet for at lagra av glykogen var kraftig reduserte med eit så stort treningsvolum. Kombinasjonen av eit kaloriunderskot & lav tilgang av karbohydrat vil direkte dempe muskelproteinsyntesen og dermed ha negativ effekt på muskelvekst. Når det er mindre enn 8 timer mellom to treningsøkter blir det desto viktigare å få i seg mat i etterkant av trening for å fylle på glykogenlagrene slik du kan yte på økt 2. I studien med Hickson så var det ikkje meir enn 2 timer mellom styrkeøkt og økt med kondisjon. Det gjer at ikkje berre var det totalt kalorier og glykogen tilgjengelighet som kunne ha spelt si rolle, men også timing og restitusjon mellom øktene. Overbelastning/overtrening Den totale treningsbelastninga som gruppa som trente både styrke og kondisjon i Hickson-studien var i stor grad overflødig, noko som mest sannsyneleg bygde opp stor utmattelse over dei 10 vekene. Plateau og styrketap frå veke 7 kan være rett og slett av eit resultat av for stor belastning og mogleg overtrening. Overbelastning: Akutt utmattelse som fører til senkt prestasjon. Muskelvekst & fyring Dei fleste studier på concurrent training viser til aukt muskelmasse, spesielt når ein har tatt hensyn til timing av øktene og gode strategier for påfyll av næring mellom økter. Sjå figur under. (8) Rekruttering av motorenheter Om ein ikkje ser nokon signifikant forskjell på muskelvekst demonstrert av Murach & kollegaer (8), kva med evnen til å produsere kraft hurtig? I ein studie av Häkkinen & kollegaer (9) blei 27 testpersoner delt inn i 2 grupper:
Styrkeprotokollen såg slik ut:
Program for utholdenhet:
I figur 1 & 2 kan ein sjå at styrken aukte hos begge grupper og evnen til å produsere kraft i muskelen var lik, men i figur 3 & 4 kan ein sjå at styrke & utholdenhet (SE) gruppa ikkje hadde noko progresjon på evnen til å utvikle kraft hurtig. Det gjer at utholdenhet & kondisjontrening kan ha negativ effekt på hurtig kraftutvikling. Det gjer at timing av økter blir viktig for å utvikle eksplosive ferdigheter. Punkter verdt å ta med seg vidare 1. Du kan fint kombinere styrke, kondisjon og utholdenhet. 2. Du må matche energiinntaket og energiforbruket. 3. Volumstyring er essensielt. 4.Smart programmering og timing av treningsøkter i forhold til kvarandre blir viktig. I neste innlegg vil du få ein praktisk oversikt på korleis du kan kombinere styrke, kondisjon og utholdenhet for å få best mogleg utbytte av alle treningsformene. Kjelder: 1.Fyfe, J.J., Bishop, D.J. & Stepto, N.K. Interference between Concurrent Resistance and Endurance Exercise: Molecular Bases and the Role of Individual Training Variables. Sports Med 44, 743–762 (2014).
2. Hickson RC. Interference of strength development by simultaneously training for strength and endurance. Eur J Appl Physiol Occup Physiol. 1980;45(2-3):255-63. doi: 10.1007/BF00421333. PMID: 7193134. 3.Balsalobre-Fernández, Carlos1; Santos-Concejero, Jordan2; Grivas, Gerasimos V.3 Effects of Strength Training on Running Economy in Highly Trained Runners: A Systematic Review With Meta-Analysis of Controlled Trials, Journal of Strength and Conditioning Research: August 2016 - Volume 30 - Issue 8 - p 2361-2368 doi: 10.1519/JSC.0000000000001316 4. 21. Hudgins B, Scharfenberg J, Triplett NT, McBride JM. Relationship between jumping ability and running performance in events of varying distance. J Strength Cond Res 27: 563–567, 2013 5. Hawley JA. Molecular responses to strength and endurance training: are they incompatible? Appl Physiol Nutr Metab. 2009 Jun;34(3):355-61. doi: 10.1139/H09-023. PMID: 19448698. 6. mTOR signaling at a glance Mathieu Laplante, David M. Sabatini Journal of Cell Science 2009 122: 3589-3594; doi: 10.1242/jcs.051011 7.Hughes, David & Ellefsen, Stian & Baar, Keith. (2017). Adaptations to Endurance and Strength Training. Cold Spring Harbor Perspectives in Medicine. 8. a029769. 10.1101/cshperspect.a029769. 8. Murach KA, Bagley JR. Skeletal Muscle Hypertrophy with Concurrent Exercise Training: Contrary Evidence for an Interference Effect. Sports Med. 2016 Aug;46(8):1029-39. doi: 10.1007/s40279-016-0496-y. PMID: 26932769. 9.Häkkinen, Keijo & Alén, Markku & Kraemer, William & EM, Gorostiaga & Izquierdo, Mikel & Rusko, Heikki & Mikkola, J & Häkkinen, Arja & Valkeinen, Heli & Kaarakainen, E & Romu, S & Erola, V & Ahtiainen, Juha & Paavolainen, L. (2003). Neuromuscular adaptations during concurrent strength and endurance training versus strength training. European journal of applied physiology. 89. 42-52. 10.1007/s00421-002-0751-9.
0 Comments
Forfatter
Hans Emil T.Thunem: Arkiv
March 2021
|
Website by Portalia AS