"Eit feitt liv" - Episode 129/4/2021 "Ronny tenker ikkje på slanking og diettar. Han er frisk og har på 13 år i NRK ikkje hatt ein sjukedag. Har han funne oppskrifta på det gode liv?" - Episode 1, "Eit feitt liv". Ronny er karen det er umogleg å mislike. Den joviale mannen frå Førde er mest kjendt for å være programleiar for NRK P3 Mårgon, eit radioprogram som har hausta ein stor suksess med Ronny som hovudmaestro framføre mikrofonen. Episoden blir innleia med at Ronny pratar om sin livsstil med vener & kollegaer over sin favorittdrikk øl, og mykje av praten går ut på om hvorvidt han bør ta i eit tak for helsa si skyld. Ronny skal snart bli far, noko som har ført til at han har begynt å tenkje ekstra over valga han gjer i livet kring eigen kropp. Men Ronny elskar sitt nåværande liv. Dette vil han ikkje gi slipp på. Han skal derimot gi det eit forsøk. God helse er multifaktorielt Kva er god helse? Korleis skal vi definere god helse? Er det kun betinget til fysisk helse? Kva med mental helse? Kan ein veltrent ha dårleg helse? Verdens helseorganisasjon definerer helse på følgende måte: "Helse er ein tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære og ikkje berre fravær av sjukdom eller svakhet." (1)  Kan vi legge god helse berre på vaner kring kost? Der er nemleg enkelte plassar i verda der befolkninga lev lenger enn forventa - såkalla "Blå Soner" (2). Merk at dette er observasjonsstudier og ikkje randomisert kontrollert studier. Det som kjenneteikner desse landa er:
Om det er noko Ronny er god på så er det å ha eit rikt sosialt liv med folk han er glad i og ein jobb han elskar. Dette vil truleg spele ei positiv rolle for helsa. Det å være heldig med loddet frå det genetiske lotteriet vil også telle i favør. Men det er her likheita stopper opp. Og Ronny er forsatt relativt ung. Sjølv om han ikkje har problemer nå betyr det ikkje at han kan få det - spesielt når han er i ei risikosone. Overvekt - Ein byrde for samfunnet? Harald Eia har ein gjesteopptreden i denne episoda, der han framlegger statistikk på kva overvekt & fedme kostar samfunnet. Han har seinare beklaga den krasse spissformuleringa: "Programskaperne hadde bedt meg om å seie noko til Ronny i fyrste episode som kunne gi Ronny motstand, sette ein støkk i han og gi programmet fart og retning, forteller Eia, og fortsetter: Hovudpunkt om overvekt og fedme henta frå fhi (4):
Overvekt er meir komplisert enn det du trur! Det å kalle overvekt & fedme for egoisme blir lite nyansert. Genetikk spelar ein viktig rolle i overvekt, og ser ein på for eksempel på ein studie av Bouchard & kollegaer frå 1990 (5) så fant ein vesentlege forskjellar mellom lagring av feitt og vektoppgang ved same kcals overskot mellom tvillingpar og mindre forskjellar innad. Variasjonen mellom par kunne være opp til 3 gongar så stor mot innad, noko som kan tyde på genetiske forskjellar. Der vil være eit komplisert samspel mellom oppvekst, opplevelsar, miljø & genetikk, noko som gjer at ein problemstilling som overvekt kan være krevjande. Når det er sagt så vil ikkje nødvendigvis genetikk gjere det einstemt om du skal bli eller forbli overvektig. Det er derimot viktig å ha forståelsen for at det kan være langt meir krevjande for enkelte individ enn andre Ronny møter Thomas På slutten av programmet møter Ronny tidlegare "The Biggest Loser" deltakar Thomas. Programmet går ut på å få overvektige deltakarar til å miste vekt fortast mogleg. Nevnte Thomas droppa 43kg på eit halvt år. Sjølv etter det han oppnådde var han ikkje tilfreds. I ettertid har kiloane sneket seg på igjen, men han er meir tilfreds med livet i dag enn den gong, sjølv om han var lettare. Det som også er verdt å nevne er at Thomas, basert på observasjon, har lukkast med å stabilisere ein vekt i ettertid som er lavare enn det han hadde på programmet. Den indre dialogen verkar å være betre, og det er mindre sjølvforakt. Ein kan tydeleg sjå ein forandring i tankesett, der motivasjonen er drevet meir internt enn eksternt. Forskjellen ved det er at når motivasjonen er internt drevet vil ein gjere det basert på at ein sjølv vil, likar og gjer deg personleg tilfreds. Når motivasjonen er eksternt drevet baserer du det på annerkjennelse frå andre enn deg sjølv. Evnen til etterlevele fysisk aktivitet & valg som gagner helse vil truleg være betre når motivasjonen er internt drevet. The Biggest Loser Study I ein studie utført på 14 deltakar frå "The Biggest Loser" var formålet å sjå hvorvidt det skjedde endringar i kvileforbrenning og kroppssamansetning 6 år i etterkant av tv-programmet. (6) Vil rask vektnedgang "øydeleggje" forbrenninga og kva vil dette seie for deg som ynskjer å gå ned i vekt? For deg som ikkje er familiær med "The Biggest Loser" konseptet:
Deltakarane blei testa i forkant av programmet 2009 og i etterkant i 2015. Her samanlikna ein resultata. Vi tar vekt fyrst:
Der skjedde også forandring i kvileforbrenning: Det er verdt å nevne at kvileforbrenninga var kring 500 kcals lavare enn estimert basert på kroppsvekt. Ein konklusjon som desverre har blitt dratt frå denne studien er at rask vektnedgang ikkje er effektivt og vil være skadeleg på sikt. Deltakarane blei som tidlegare nevnt ikkje følgt opp av fagpersonell i etterkant av programmet, sjølv om enkelte deltakarar sa at dei følgte opplegg både for trening og kost i etterkant. Desverre er det slik at vi menneskje ikkje er spesielt presise når det kjem til sjølvrapportering av matinntak, noko som gjer at vi må ta slikt data med ei klype salt. Forandringane i kvileforbrenning er forsatt svært interessante: Sjølv om deltakarane var større seks år seinere, brente dei ikkje særleg meir kalorier i kvile. I teorien vil ein med meir muskelmasse vil også forbrenne meir, men ikkje mykje. Her skjedde det ikkje voldsamt med forandringar. Kanskje ikkje rart, da du vil forbrenne kring 14 kcals per 1kg aukt muskelmasse. Når det kjem til metabolske tilpasningar så har dette ein tendens til å bli reversert ved høgare inntak av mat/kcals og ved aukt vekt, men dette skjedde ikkje i denne studien etter 6 år. Spontanaktivitet som stå og gå blir redusert som eit tiltak for å spare energi, noko som er naturleg ved eit diettforløp. Hos ein inaktiv person så vil kvileforbrenninga utgjere majoriteten av energiforbruket og være kring 70%. NEAT utgjer 15% av energiforbruket for ein inaktiv person (7). NEAT er derimot den variabelen som kan variere mest mellom «vanlige personer». Genetikk vil spele sin rolle kva angår responsen i NEAT i etterkant av eit måltid, samt scenarioer ved diett eller overeting. Ved lengre tid i underskot så skjer der tilpasningar i NEAT i form av redusert aktivitet som tiltak for å spare energi. Dette kan være ein av fleire grunnar til at vektnedgang stopper opp. Din jobbkvardag vil mao ha sin innvirkning på det totale energiforbruket og NEAT da ein meir aktiv kvardag vil bidra til eit større energiforbuk. Det gjer at det fort kan skilje frå 100-600 kcals i forbruk mellom ein inaktiv mot aktiv kvardag, og truleg kan det være enda større forskjellar. Der skjedde også forandringer i leptin-konsentrasjonane. Nivåa av leptin steig ved aukt feitmasse, noko som er å forvente, men nivåa var forsatt lavare enn i forkant av programmet. Leptin er eit hormon som blir produsert i feittvevet og som deltar i regulering av kroppsvekta. (8) Eit problem som kan oppstå som kanskje kan forklare noko av vektoppgangen er om kvileforbrenninga er senkt, samtidig som ein følgjer kroppen sine signal på hunger & metthet, vil ein ende opp med å ete meir enn behovet. Kva gjer deltakarane utenom? Vi veit særdeles lite om livet utenom programmet. Som tidlegare nevnt i posten: Der er ein heil rekkje faktorar som kan påverke både inntak og forbruk.
Oppsummering 1. Helse er multifaktorielt. 2. Overvekt er ein meir komplisert problemstilling enn du trur. 3. Genetikk spelar sin rolle for overvekt, men vektnedgang er ikkje umogleg. 4. Internt drevet motivasjon er betre enn eksternt drevet. 5. Aggressiv vektnedgang over lengre tid kan ha følgjer. 6. Oppfølging og støtte rundt er viktig. 7. Det er lettare å gå ned i vekt enn å beholde ein ny vekt. Derfor er det å vedlikehalde ein ny kroppsvekt ein viktig målsetning i seg sjølv og strategier samt tankemønster kring det bør være eit fokus langsiktig. 8. Vi må ha forståelse for kvardagen til den enkelte og sjå heile mennesket. Kjelde:
1. https://www.who.int/about/who-we-are/constitution 2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6125071/ 3.https://www.dagbladet.no/kultur/harald-eia-beklager-fedmepreik/73678289 4.https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/#referanser 5. https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM199005243222101 6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27136388/ 7.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4428382/ 8. https://sml.snl.no/leptin
0 Comments
Kardio er dårleg for gains. Dette er ikkje uvanleg å høyre. Alt over 4 reps er kardio. Kombinerer du styrke og kondisjon kan du gløyme å bli Arnold og forbli Steve Urkel. Vel, det er ikkje heilt slik.  Idrettsutøvere må være allsidig Den moderne idrettsutøveren må ha eit breidt spekter av atletiske kvaliteter som blant anna:
Det å skulle forbedre alle desse eigenskapane samtidig kan være ein oppgåve som kan være svært utfordrende. Dette går under det vi kaller "Concurrent training". "Concurrent training" er trening av ulike eigenskapar over ein periode med trening, innad ein økt eller på same dag. Til tross for dei potensielle additive fordelene ved å kombinere kondisjon og utholdenhetstrening med styrketrening når det kjem til forebygging av sjukdom og atletisk ytelse, kan forskning antyde at denne tilnærminga kan dempe gevinsten i muskelmasse, styrke og kraft samanlikna med å utføre styrketrening aleine. (1) Dette er det vi på fagspråket kaller "interference effect". Interference effect: Når utviklinga av ein kvalitet kan forstyrre utviklinga av ein anna samanlikna med å trene begge kvaliteter isolert fra kvarandre. Hicksonstudien: Banebrytende for sin tid Den fyrste og den desidert mest siterte studien når det kjem til concurrent training og interference effekt er Hickson-studien frå 1980. (2) I denne studien blei forsøkspersonene delt inn i 3 ulike grupper:
Gruppa som kun trente styrke (S) hadde 5 dagar med styrke med fokus på beinstyrke:
Gruppa som kun trente utholdenhet (E) trente 6 dagar:
Gruppa som trente både styrke og kondisjon (S+E):
 Resultat: Ingen forandringer i styrke hos personene som kun trente utholdenhet (E). Ikkje spesielt overraskande. Gjennomsnittlig styrke aukte lineært hos gruppen som kune trente styrke (S), same med gruppa som både trente styrke & kondisjon (S+E). Når det er sagt så aukte styrken gjennomsnittlig i 7 veker til det blei eit stopp i utviklinga, og styrken dalte deretter for gruppa som kombinerte (S+E). I studien konkluderte ein med følgende: "The results of this study suggest that there is little or no benefit for endurance athletes to strength train at the same time; and furthermore, it might be deleterious for strength athletes to perform strenuous endurance activities simultaneously"(2). For å være den fyrste og einaste studien på concurrent trening på det tidspunktet og ein viktig ein sådan, så blei det trukket litt for sterke konklusjoner basert på denne 10 veker studien. I ein meta-analyse og systematisk gjennomgang av all litteratur kring styrketrening sine effekter på kondisjon/utholdenhetstrening frå 2016 (3) kan ein vise til forbedring av fleire variabler relatert til nevromuskulær ytelse som maksimal styrke, muskeleffekt, senestivhet og styrkeutvikling som igjen resulterer i bedre løpeøkonomi. Ein kan for eksempel sjå ein signifikant samanheng mellom hoppevne og tiden til å dekke 800, 3000 og 5000 meter hos godt trente løpere. (4) Studiedesignet kunne også ha vore bedre. Eit par viktige spørsmål som ein kan stille seg er:
4 potensielle mekanismarPotensielt 4 mekanismer som kan påvirke den motstridende effekten ved kombinering av styrke og kondisjon:
mTOR: Viktig for muskelvekst  Pattedyrmålet for rapamycin (mTOR) signalvei integrerer både intracellulære og ekstracellulære signaler og fungerer som ein sentral regulator for cellemetabolisme, vekst, spredning og overlevelse. (5,6). mTOR regulerer med andre ord muskelvekst og derav også utvikling av styrke. Kondisjontrening aktiverer AMP-aktivert proteinkinase. Dette er eit enzym som aukar oksidering av feitt, opptak av sukker & forbedrer aerob energiproduksjon. (5) Problemet er at AMPK hemmer mTOR, noko som igjen begrenser nydannelse av muskelprotein og muskelvekst. Det gjer at kondisjontrening potensielt kan ha negativ effekt om formålet er å bygge muskler. Når det er sagt, Fyfe & kollegaer konkluderte med at trening av utholdenhet ikkje hadde negativ effekt på mTOR, der ein gjennom molekylære data faktisk såg ein auking av mTOR i enkelte tilfeller. (1) Det gjer at det er truleg kan være andre faktorar som bidrar til interference effekten. Negativ energibalanse & glykogenstatus Ved store treningsmengder kjem stort energiforbruk. Dette er ein vanleg problemstilling hos konkurrerande utøvere i ulike idretter der kravet til inntak av energi er høgt og risken for energi- & næringsbrist er stor.  I figuren over (7) kan ein sjå stor forskjell på energiforbruk mellom dei ulike gruppene frå studien til Hickson, der ein kunne sjå ein forskjell kring 4000 kaloriar i totalforbruk vekentleg mellom gruppen som trente styrke & kondisjon og gruppa som kun trente styrke. Antall kalorier blei ikkje kontrollert i denne studien, noko som potensielt har ein viktig innvirkning på resultatet i studien. Eit kaloriunderskot vil påvirke restitusjonskapasiteten, proteinbalansen & status på glykogenlagrene. Der er ein stor sannsynelighet for at lagra av glykogen var kraftig reduserte med eit så stort treningsvolum. Kombinasjonen av eit kaloriunderskot & lav tilgang av karbohydrat vil direkte dempe muskelproteinsyntesen og dermed ha negativ effekt på muskelvekst. Når det er mindre enn 8 timer mellom to treningsøkter blir det desto viktigare å få i seg mat i etterkant av trening for å fylle på glykogenlagrene slik du kan yte på økt 2. I studien med Hickson så var det ikkje meir enn 2 timer mellom styrkeøkt og økt med kondisjon. Det gjer at ikkje berre var det totalt kalorier og glykogen tilgjengelighet som kunne ha spelt si rolle, men også timing og restitusjon mellom øktene. Overbelastning/overtrening Den totale treningsbelastninga som gruppa som trente både styrke og kondisjon i Hickson-studien var i stor grad overflødig, noko som mest sannsyneleg bygde opp stor utmattelse over dei 10 vekene. Plateau og styrketap frå veke 7 kan være rett og slett av eit resultat av for stor belastning og mogleg overtrening. Overbelastning: Akutt utmattelse som fører til senkt prestasjon. Muskelvekst & fyring Dei fleste studier på concurrent training viser til aukt muskelmasse, spesielt når ein har tatt hensyn til timing av øktene og gode strategier for påfyll av næring mellom økter. Sjå figur under. (8)  Rekruttering av motorenheter Om ein ikkje ser nokon signifikant forskjell på muskelvekst demonstrert av Murach & kollegaer (8), kva med evnen til å produsere kraft hurtig? I ein studie av Häkkinen & kollegaer (9) blei 27 testpersoner delt inn i 2 grupper:
Styrkeprotokollen såg slik ut:
Program for utholdenhet:
I figur 1 & 2 kan ein sjå at styrken aukte hos begge grupper og evnen til å produsere kraft i muskelen var lik, men i figur 3 & 4 kan ein sjå at styrke & utholdenhet (SE) gruppa ikkje hadde noko progresjon på evnen til å utvikle kraft hurtig. Det gjer at utholdenhet & kondisjontrening kan ha negativ effekt på hurtig kraftutvikling. Det gjer at timing av økter blir viktig for å utvikle eksplosive ferdigheter. Punkter verdt å ta med seg vidare 1. Du kan fint kombinere styrke, kondisjon og utholdenhet. 2. Du må matche energiinntaket og energiforbruket. 3. Volumstyring er essensielt. 4.Smart programmering og timing av treningsøkter i forhold til kvarandre blir viktig. I neste innlegg vil du få ein praktisk oversikt på korleis du kan kombinere styrke, kondisjon og utholdenhet for å få best mogleg utbytte av alle treningsformene. Kjelder: 1.Fyfe, J.J., Bishop, D.J. & Stepto, N.K. Interference between Concurrent Resistance and Endurance Exercise: Molecular Bases and the Role of Individual Training Variables. Sports Med 44, 743–762 (2014).
2. Hickson RC. Interference of strength development by simultaneously training for strength and endurance. Eur J Appl Physiol Occup Physiol. 1980;45(2-3):255-63. doi: 10.1007/BF00421333. PMID: 7193134. 3.Balsalobre-Fernández, Carlos1; Santos-Concejero, Jordan2; Grivas, Gerasimos V.3 Effects of Strength Training on Running Economy in Highly Trained Runners: A Systematic Review With Meta-Analysis of Controlled Trials, Journal of Strength and Conditioning Research: August 2016 - Volume 30 - Issue 8 - p 2361-2368 doi: 10.1519/JSC.0000000000001316 4. 21. Hudgins B, Scharfenberg J, Triplett NT, McBride JM. Relationship between jumping ability and running performance in events of varying distance. J Strength Cond Res 27: 563–567, 2013 5. Hawley JA. Molecular responses to strength and endurance training: are they incompatible? Appl Physiol Nutr Metab. 2009 Jun;34(3):355-61. doi: 10.1139/H09-023. PMID: 19448698. 6. mTOR signaling at a glance Mathieu Laplante, David M. Sabatini Journal of Cell Science 2009 122: 3589-3594; doi: 10.1242/jcs.051011 7.Hughes, David & Ellefsen, Stian & Baar, Keith. (2017). Adaptations to Endurance and Strength Training. Cold Spring Harbor Perspectives in Medicine. 8. a029769. 10.1101/cshperspect.a029769. 8. Murach KA, Bagley JR. Skeletal Muscle Hypertrophy with Concurrent Exercise Training: Contrary Evidence for an Interference Effect. Sports Med. 2016 Aug;46(8):1029-39. doi: 10.1007/s40279-016-0496-y. PMID: 26932769. 9.Häkkinen, Keijo & Alén, Markku & Kraemer, William & EM, Gorostiaga & Izquierdo, Mikel & Rusko, Heikki & Mikkola, J & Häkkinen, Arja & Valkeinen, Heli & Kaarakainen, E & Romu, S & Erola, V & Ahtiainen, Juha & Paavolainen, L. (2003). Neuromuscular adaptations during concurrent strength and endurance training versus strength training. European journal of applied physiology. 89. 42-52. 10.1007/s00421-002-0751-9. Innlegg frå Instagram: November24/11/2020 INNLEGG FRÅ INSTAGRAM2/11/2020 Når du no snart tar dine klyv innom ditt lokale treningsstudio igjen, vil du sjå at folk har litt ulike tilnærmingar når det kjem til opphald mellom sett når dei trenar. Dette kan det være mange grunnar til. Enkelte pratar seg vekk med sidemannen, andre scroller gjennom dei siste kattevideoane på facebook, medan andre har korte pausar for å halde pulsen høg og tenkjer at jo meir sliten, jo meir effektiv trening. Kvileintervall/pausar kan bli klassifisert i tre kategoriar (1):
Lengda på kvileintervalla mellom setta vil gi ulik effekt reint akutt:
Merk derimot at om du køyrer ein øvelse til utmattelse, vil du truleg måtte ha lenger tid for å restituere deg. Kva type øvelsar du køyrer vil også spele ein viktig rolle i forhold til kvile mellom sett. Samanliknar ein fleir-ledd øvelsar mot isolasjonsøvelsar utmattar fleir-ledd øvelsar kroppen i større grad enn isolasjonsøvelsar. Over 5 sett og ulike kvileintervall på henholdvis 1 og 3 minutt, kunne ein gjennomføre ein større mengde repitisjonar med lengre pause, men også gjennomføre fleire reps totalt med ein isolasjonsøvelse kontra ein fleir-ledd øvelse. (2) Konkrete råd kring kvile Svaret er ikkje så clear-cut som ein skal ha det til, men under kan eg gi deg nokre retningslinjer når det kjem til pause for styrke & muskelvekst:
Kjelder: (1) Schoenfeld, BJ. The mechanisms of muscle hypertrophy and their application to resistance training. J. Strength Cond Res. 24: 2857-2872, 2010. (2) Senna, GW, Figueiredo, T, Scudese, E, Baffi, M, Carneiro, F, Moraes, E, Miranda, H, and Simão, R. Influence of different rest interval lengths in multi-joint and single-joint exercises on repetition performance, perceived exertion, and blood lactate. Journal of Exercise Physiology 15: 96-106, 2012 Trenger du hjelp med treninga? I samarbeid med Sterk Helse tilbyr eg tett og skreddersydd oppfølging gjennom Online PT.
I tillegg jobbar eg som personleg trenar & driv med kostveileder & idrettsernæring i Ålesund & Sykkylven. Kjelder:
Hindiyeh, N.A., Zhang, N., Farrar, M., Banerjee, P., Lombard, L. and Aurora, S.K. (2020), The Role of Diet and Nutrition in Migraine Triggers and Treatment: A Systematic Literature Review. Headache: The Journal of Head and Face Pain. doi:10.1111/head.13836  Når det kjem til å bli best mogleg er det lett å la seg blende over fancy utstyr, reklame og kosttilskot som lovar gull og grønne skogar. Der enkelte kosttilskot definitivt kan ha effekt & hjelpe på prestasjon, så er det å bli god på det grunnleggande som utgjer majoriteten av resultata. Det eg opplever gjennom jobben min som PT, kostveileder & Online PT er at mange legger for stor vekt på nyanser som vil utgjere så og seie ingen forskjell når verken kost, søvn og stressmestring er på plass i utgangspunktet. Søvn er nok den vanen og aktiviteten i kvardagen du bør sette på top priority om du vil ha maks utbytte kva gjelder trening, prestasjon og sett i syn frå helseaspektet. I ein konsensusuttalelse frå The American Academy of Sleep Medicine (AASM) og Sleep Research Society (SRS) kom dei fram til fylgjande punkt & anbefalingar(1):
Om ein ser det i perspektiv i forhold til vektnedgang så vil personar som søv 8.5 timar vs. 5.5 timar behalde signifikant meir muskelmasse ved same kcals-underskot og energiforbruk. I denne studien tapte deltakarane kring 3kg, men dei som sov 5,5 timar i snitt tapte 20/80 feitt mot feittfri-masse( i praksis muskelmasse), der dei som sov 8,5 timar i snitt tapte 50/50 feitt/muskelmasse(2). Det gjer at om du vil tape mest mogleg feittmasse og behalde mest mogleg muskelmasse for å bli strammare, så vil du prioritere søvn for alt det er verdt. Konklusjon Søvn er ein energikrevjande prosess som er viktig for å halde kroppen i takt. Det gjer at gjennom å prioritere søvn vil du kunne restituere deg bedre, få bedre tilpasninger frå trening, minske skade- og infeksjonsrisiko, bidra til å motverke ein rekkje sjukdommar, auke evnen din til å takle problem, tenkje positivt og kontrollere hunger. Aldri hack søvn! Trenger du hjelp med trening & kost? I samarbeid med Sterk Helse tilbyr eg tett og skreddersydd oppfølging gjennom Online PT. I tillegg jobbar eg som personleg trenar & driv med kostveileder & idrettsernæring i Ålesund & Sykkylven. Kjelder:
(1).Watson NF, Badr MS, Belenky G, et al. Recommended Amount of Sleep for a Healthy Adult: A Joint Consensus Statement of the American Academy of Sleep Medicine and Sleep Research Society. Sleep. 2015;38(6):843‐844. Published 2015 Jun 1. doi:10.5665/sleep.4716 (2) Nedeltcheva AV, Kilkus JM, Imperial J, Schoeller DA, Penev PD. Insufficient sleep undermines dietary efforts to reduce adiposity. Ann Intern Med. 2010;153(7):435‐441. doi:10.7326/0003-4819-153-7-201010050-00006 Forfatter
Hans Emil T.Thunem: Arkiv
April 2021
|
RSS Feed